Kom og kjøp?

Hver eneste dag blir jeg påvirket. Selv jeg som alldri ser på TV blir utsatt for reklame i de fleste situasjoner. Plakater på bussen, ting som dukker opp på PC'n og filmene som blir vist i denne uniten i norsk.



Det er reklame over alt, og det er et slags konstant bakgrunns surr. Det bare er der, og noen gode fester seg i hukommelsen mens de andre blir glemt, slik alle dårlige reklamer skal bli.



Jeg kan ikke annet enn å irritere meg over reklamen på TV. Ja, noe er bra og morsomt mer enn en gang, men man blir så lei. Jeg liker ikke å se på TV lenger. Ti minutter Simpsons og så en 10 min reklamepause før du får slutten. Det føles som bortkastet tid.



Da er det nesten bedre å se det på nette, kjøpe episoden eller laste den ned ulovelig. Det tar like lang tid som å se den. En av de mest typiske reklamekanalaene skulle sende en James Bond film og brukte 9 timer på det. Hvor mye reklame er det mulig å putte in!?



På en annen side passer det fint å spille litt piano inni mellom.



Nei, jeg foretrekker å sette meg ned med en god kopp te og se en god kjærlighetsfilm!

Bruk av PC på skolen

Vi må alle bruke PC på skolen, fordi det ble bestemt. Så vi fikk en billig PC som vi betaler litt for selv. Den er utrolig tung å slepe med seg til skolen hver dag, spesielt når vi i tillegg har verdens tyngste norskbok og franskbok og andre bøker som skal med.
Sekken blir ulidelig tung og vi ødelegger ryggen. I tillegg til dette så ødelegger man hender, skuldre og nakke av å skrive på pc hele tiden. Den statiske bevegelsen det er å skrive på data gjør at vi ødelegger hånden. Og vi har i tillegg ikke fått noen informasjon om hvordan vi unngår skader!

Siden jeg begynte på videregående har synet mitt også blitt dårligere fordi jeg sitter og stirrer inn i en pc skjerm som er rett forran meg. Når jeg til tider må se opp fra wikipedia eller word dokumentet jeg jobber med så ser jeg ingenting. Synet mitt bruker mye lengre tid på å stille seg inn enn det det pleide fordi det har lært seg at det er unødvendig å se langt!

Jeg har ødelagt håndleddene mine ved å spille piano og å bruke pc, og det er antagelig noe som jeg vil dra med meg hele livet.

I tillegg er den ekstremt distraherende! Når jeg hører på læreren snakke får jeg mye bedre med meg hva hun eller han sier hvis jeg for eksempel pusser fløyta eller tegner noter. Men når jeg er på nettet så har jeg jo muligheten til å gå inn og lese japanske mangaer, eller sjekke mailen min.

I fag der jeg har problemer, slik som i naturfag prøver jeg nå å ikke ta opp datamasiknen slik at jeg ikke vil bli fristet til å spore av fra den vanskelige informasjonen og google noter i steden for.

I andre fag derimot funker den fantastisk!

I lytting følger jeg mye bedre med når jeg kan søke på alle tingene han snakker om. Jazz, men akkorder og artist, eller romantikkens komponister. Alt finnes der på wikiedia og google. Sjekk selv:)

I engelsken nå leser vi bok, men jeg hadde ikke bestemt meg for hvilken bok jeg ville lese, så jeg søkte på sider der man kan lese gratis bøker, og fant en flott en! Read Book online!

Jeg begynte med en gang å lese en studie i rødt av Sir Arthur Conan Doyle, og det var lett å lese den på siden.

Når man skriver på pc så henter vi noen ganger informasjon fra nettsteder. Men her om dagen dukket det opp flere datoer for noe som skulle ha vært på samme dag. Hva skal man tro på? Hvilken kilde er riktig? Jeg må lete meg litt videre og sjekke opp kilden min.

Det er mange der ute som ikke legger ut korekt informasjon, og man må alltid dobbeltsjekke. Det som er trøblete for mange er jo å kopiere rett av fra informasjonen. Det finnes ikke noe bedre og enklere enn det, til situasjonen kommer da læreren din har sjekket det med plagiat kontroll.

Så, alle sammen, vær forsiktig med pc og nett bruk!

Lev i nuet

"Å være, eller ikke være, det er spørsmålet" - Jeg kunne ikke sagt det bedre selv. Shakespeare kunne ordlegge seg, ja. Når jeg hører denne steningen spinner mye rundt i hodet på meg. Jeg tenker selvsagt først på Hamlet, men etter det kommer en av favourit bøkene mine inn i bildet: Appelsinpiken, av Jostein Gaarder. Jeg får Måneskinn sonaten på hjernen (fordi den er spilt av hovedpersonen i boka) og jeg begynner å tenke.

Vi lever på denne planeten i nesten hundre år. Eller, vi forventer at vi kommer til å leve i allefal 80, men vi kan dø hver eneste dag. Dette kan være min siste stund. Det er rart å tenke på at vi går her og planlegger hva vi vil gjøre resten av livet i steden for å gjøre noe ut av det nå. Tenk på alle timene vi jobber livet av oss for å få gode karakterer, slik at vi kan komme inn på studier og få gode jobber. Vi blir gamle før vi når 20.

Hva sier dette om dagens samfunn? Er vi overarbeidet? Nah! Vi bare har ikke tid til noe annet. Og da kommer vi tilbake til utgangspunktet: Vi har ikke all verdens tid!

Jordens utvikling var på mange millioner år. 16 av disse er ikke mye. Disse seksten bruker vi på å sitte på skolen der egen tenkning blir mer og mer borte. Det bare er sånn! Får vi vite. Men hva skal det bety? "Verden er bygget opp av atomer," men hvordan vet vi det? Hva er egentlig et atom. Hva er egentlig et proton? Hva vil det si å ha positiv ladning? Hvorfor kaller vi det det?

Hva skal jeg si? Skal vi bare ta til takke med at det er sånn?

Skal vi begynne å krangle med Einstein? Vi tar en annen vinkel: Du leser en bok. For eksempel Harry Potter. Når du ser filmen (og selv om du kanskje ble skuffet), vil du bli påvirket. Neste gang du leser boken, ser huset til Harry Potter helt anderledes ut. Kjøkkenet, som du alltid har tenkt skulle være til høyre, er nå til venstre. Alle bildene du hadde er nå erstattet med nye fra filmen. Nesten helt ubevisst. Vår fantasi blir overlappet!

Tilbake til setningen: "Å være, eller ikke være". Vi er her bare en gang. Så blir alt svart og vi sover for alltid, eller kanskje vi til og med går til himmelen. Uansett vil ikke vi fortsette der vi slapp, selv om vi skulle bli reinkarnert.

Det er rett og slett et spørsmål om å være til eller ikke. Å leve nå!

Konklusjon: Ta en kopp te, slapp av og nyt livet innimellom. Med god musikk, en bok, eller i allefal fantasere litt i ny og ne.

Medie Tips

Jeg ser på animer, som sagt, og det resulterer selvsagt i mye musikk. Hvis du søker opp musikken til Chihiro og heksene, eller Totoro så finner du mye bra film musikk. Jeg hører også på film musikk generelt. Amelie, Ringenes Herre og slikt. Disney er en stor favouritt både på norsk, engelsk, fransk og japansk.

Gå på Crunchyroll.com og finn alle dine japanske serier!

Smil til meg, så smiler jeg til deg

Hei, hei:D

Jeg er Julie, en Musikkelev på videregående, som egentlig ikke har tid til å blogge, men jeg gjør det like vel. Jeg spiller fløyte mest, men også piano, saksofon og synger. Musikk er en veldig viktig del av livet mitt, men kanskje tar også animer, manga og japanske drama serier opp nesten like mye tid. Jeg øver også mens jeg ser på Naruto, eller skriver fanfiction, hører på musikk og lydbok, samtidig.

Jeg foretrekker å skrive på engelsk, siden jeg har gått på engelsk skole (i Norge da, vel og merke), men så lenge jeg fokuserer litt, går norsken bra! japansk kommer også inn, men det er jeg vant til å oversette for folk rundt meg.

Mine favoritt bøker er vel Harry Potter (hvilket jeg, som resten av verden er fanget av. Vi er som fisk i et nett som blir bare tykkere og tykkere. Jeg slipper nok aldri ut igjen.) Jeg er HP nerd på sitt beste, men Ringenes Herre av J.R.R Tolkien, Den Mørke Materien Av Philip Pulman, og bøkene til både Cornelia Funke og Jostein Gaarder står høyt på listen. Jeg vil ikke kalle meg litterær, men jeg hører da på Ibsen på lydbok. Jeg elsker også teater, og Hedda Gabler er klart høyt opp på listen.

Andre stykker som har vert satt opp i Oslo de siste ordene, som jeg har vert og sett er: Reisen til Julestjernen, alltid like koselig. Peter Pan, på det norske teateret, var en fenomenal opplevelse, men Hedda Gabler og Tolvskillingsoperane var også fantastiske.

Jeg ser også på film. Tim Burton og Ringenes Herre, samt Jane Austin er sett mange ganger. Miyazaki Hayao er også en favouritt. Chihiro og Heksene, Det levende slåttet, Prinsesse Mononoke, Min nabo totoro og så videre. Jeg er rett og slett stor fan av alt Japansk. Og om du sier Konichi wa til meg, svarer jeg gjerne med mye Japansk tilbake.

Dette var litt om meg, hvis du vil vite mer (på engelsk) er det best du beveger deg over til Off The Tangent der jeg skriver om alt jeg tenker på.